Vanuatu- villmennene og de siste kannibalenes land

Tips en venn om denne artikkelen E-post:

(09.08.2004)   Cool; Reiseliv

Av Linn Johansen

Øystaten Vanuatu er ikke så kjent her i Norge, men mange har nok hørt om Ny-Hebridene. I ekstremsportsmiljøer vil de aller fleste nikke gjenkjennende når du nevner navnet på øyene. Det er her forløperne til den moderne strikkhoppingen kommer fra, og på øya Pentacost holdes tradisjonen fortsatt ved like.

Klikk her for å se store bilder fra turen

Hvert år i april samles tusenvis av unge, modige menn, beundrende  kvinner og nysgjerrige journalister ved landsbyen Pangi for å overvære eller delta i lianehoppe-ritualet naghol. Selv om ritualet har fått et viss turistpreg over seg de siste årene, er innholdet fortsatt like viktig for øybefolkningen som det var for hundre år siden. For å kunne forstå noe som helst av  denne galskapen, er det en forutsetning å kjenne litt til legenden om den kravstore, men dumme Tamaile, og den smarte konen hans. Jeg skal kort gjenfortelle historien:

Saken fortsetter under annonsen:

Klikk her for å se store bilder fra turen

”Tamalie var en kravstor og til tider voldelig mann, og konen hadde flere ganger forsøkt å flykte fra han uten å lykkes. Til slutt fikk konen en idé: hun skulle be mannen om å bli med opp i det høyeste bayan-treet, og overtale han til å kaste seg ut sammen med henne. Hvis de begge overlevde, var det meningen at de skulle være sammen hele livet, og da skulle hun bli oss han. Hvis de ikke overlevde derimot.... Nå hadde det seg slik at konen hadde oppdaget at mannen ikke var blant de aller mest intelligente på øya, noe hun så absolutt hadde tatt med i beregningen. Enden på historien ble som det står innledningsvis, at konen overlevde ved å binde lianer rundt anklene før hun hoppet, mens den dumme mannen kastet seg rett ut i løse luften og døde.”

Historien om den dumme mannen som ble utlistet av sin smarte kone bringer fortsatt skam over befolkningen på Pentacost. Derfor må unge gutter  hvert år bevise sin ære og mandighet ved å kaste seg ut fra det høye lianjetårnet, som skal forestille en mannskropp i oppreist posisjon. Kvinner får ikke lov til å komme nær hverken tårnet eller de unge hopperne. De er jo tross alt  den indirekte årsaken til at de unge mennene må gjenopprette æren sin!

Liten hovedstad med store muligheter
Langt fra lianehopperne på Pentacost ligger lille, koselige Vila, eller Port Vila, som er hovedstadens fulle navn. Med sine 50.000 innbyggere godt spredt utover et stort område, har vi følelsen av å befinne oss  i en liten melanesisk fiskerlandsby, og ikke i en hovedstad. Folk har god tid, og slår gjerne av en prat med langsveisfarende turister. Men med en snitt-temperatur på godt over 30 grader celsius og luftfuktighet på nærmere 90 prosent, begrenser tempoet seg selv. Da er det  godt å tenke på at Vanuatu har massevis av vann, enten i form av hav, regn eller svømmebasseng. Havet er det desidert mest spennende, og har du dykkerlappen, bør du absolutt benytte deg av muligheten til et dykk med en av de lokale klubbene i Vila. Jeg har tidligere dykket i Rødehavet og ved Det Store Barriererevet, og ble så absolutt ikke bli skuffet her heller. Det finnes en del sjeldne rariteter under overflaten som er verdt en titt.

Den siste kannibal
De første misjonærene som kom hit for noen hundre år siden fikk en heller lunken mottakelse. Hvis de trodde at middagsinvitasjonen de takket ja til var et tegn på vennskap, tok de dessverre så feil som det kunne gå an. De var nemlig selv hovedigrediensen i måltidet! Mens stammene på Ny-Guinea hadde et tvilsomt rykte som hodejegere og kannibaler på 1800 - tallet, kan det fortsatt finnes kannibaler på Vanuatu i dag. Det er ikke lenger siden kannibalisme ble offisielt avskaffet ved lov enn at du kan risikere å møte en på gata.

Eller som en innfødt ni-vatu så fint sa det;

- En lov mot kannibalisme, betyr ikke at dette ikke lenger praktiseres. Du må huske på at landet består av et hele 83 øyer, hvorav mange ligger flere hundre kilometer unna hovedstaden. Dette er øyer som nesten ingen besøker, og som har lite kontakt med omverdenen. Ikke en gang vår egen regjering kjenner til alle de lokale ritualene der ute, og enda mindre kontrollerer de dem!”

Heldigvis er ikke faren for å bli spist så stor som man kan få inntrykk av i sitatet over. Hvis man ønsker å lære litt mer om kannibalenes historie, anbefales en tur i Det Botaniske Museum utenfor Vila. Her finnes et utendørs museum, som viser forskjellige hytter, langhus og tradisjoner fra de forskjellige øyene. Min favoritt var ”The Cannibal Kast” ....

Reisefakta
Innbyggertall: totalt 200.000. av disse 50.000 i Port Vila.

Språk: Det offisielle språket er bislama, et slags kreol-engelsk. Fransk og engelsk snakkes også.

Mynteenhet: 200 vatu = ca 2 US dollar .
(Tidligere brukte man også griser som betalingsmiddel, og selv om dette fortsatt praktiseres på landsbygda, bør man nok likevel satse på moderne mynter)

Religion: Kristendom, tradisjonelle religioner.

Banker og vekslingskontorer: Hovedstaden har flere minibanker og vekslingskontorer som aksepterer kredittkort.

Malaria/vaksiner: ikke nødvendig for oppholde i Pot Vila, men undersøk nærmere for de andre øyene.

Visum: ikke nødvendig for norske statsborgere.

Drikkevann: kjøp helst på flaske, selv om vannet i springen kan drikkes.

Butikker/Postkontorer: Det meste finnes i Port Vila, og holder åpnet mandag - lørdag.

Klikk her for å se store bilder fra turen