![]() |
| |
| |
|
|
| |||
|
(25.07.2005) Av Knut Whist
Når vi spør Lehmann om hvorfor han lager så mange forskjellige viner og dyrker så mange forskjellige druer viner får vi et kort svar: - Fordi vi har muligheten til det, sier han kort. Det er få ting som er så australsk som å brette opp skjorta og hjelpe venner i nød. Og det var nettopp det Peter Lehmann gjorde da krisen i Barossa herjet som verst tidlig på 80-tallet. En markant nedgang i markedet i 1979 gjorde at man måtte tenke nytt.
Bøndene fikk ikke solgt druene sine når Saltrams ikke solgte vin og Lehmann fikk i oppgave å gi beskjed til bøndene om at de ikke kom til å få solgt årets avling. Lehmann visste at dette ville bety kroken på døra for mange bønder han kjente godt. Han startet derfor istedenfor sitt eget selskap. Sammen med investorer kjøpte han drueavlingene før han visste at han fikk solgt vinen. Avtalen var at bøndene skulle få betalt om noen år når vinen var solgt. Året var 1979. I dag er alle etikettene til Lehmanns viner prydet med en kløver dame som symboliserer sjansen han tok når han startet firmaet.
Nye druesorter - Mange druer trives i Barossa og i dag forsker Lehmann både på den spanske Tempranillo druen og den amerikanske favoritten Zinfandel, sier Lehmann og legger til at han gleder seg til å se og smake resultatet. Både spanjoler og amerikanere skjelver. - Det som kanskje gjør Barossa så spennende er at vi har flere typer jordsmonn, fra steinete og syreholdig grunn til jernholdig rød jord. Vi har også flere særegne mikroklima, der både temperatur og regn varierer sterkt. Det florerer derfor av druetyper. Egentlig er det ganske utrolig at vi kan hente Shirazdruer fra om lag 220 forskjellige produsenter og at vi kan produsere mange varianter vin fra samme drue. Det er få som har det privilegiet, sier Lehmann.
Kjent for Shiraz Barossa ble bosatt i 1840-årene av engelske og tyske immigranter. De plantet vinranker og Barossa har i dag derfor mye av verdens eldste Shiraz. I dag er vinrankene femte og sjettegenerasjons avleggere etter de eldste plantene. Med 150 års tradisjon og kultur og i tillegg århundrer med Europeisk vinkunskap før det, er Barossa sjelen i Australsk vinproduksjon (www.desken.no).
Smak og behag
Alkohol: 14,5%. Polnummer: 31755 (basis) |
||||
|
|
||||
|
|
|
|||
|
Denne er levert av Desken AS |
||||