Motor og kjøreegenskaper

Tips en venn om denne artikkelen E-post:

(02.12.2005)   Cool; Bilnytt

Av Nicolas Weiss-Andersen

I denne bilen kommer komfort foran kjøreegenskaper. Men den er deilig å kjøre.

Klikk her for å se store bilder av bilen

Chrysler Voyager Stow'n'Go er en meget behagelig bil å kjøre. Å sitte i førersetet på denne bilen minner mye om å sitte i en god og myk sofa. Så dersom du er en ekte sofagris, så er det ikke så ille å flytte seg fra sofaen og over i bilen. Setene gir litt lite støtte for lårene, men med riktig vinkel på setet (som forøvrig kan justeres elektronisk i alle retninger), så sitter vi riktig så behagelig.

Komfort, komfort og atter komfort
Som vi stadig har nevnt, og ikke kan nevne for mange ganger, så kommer komfort på bekostning av kjøreegenskaper. Bilen takler ikke svinger spesielt bra i høyere hastigheter, faktisk så krenger den ganske så mye. Vi kan trygt si at det ikke finnes et snev av sportslighet i kjøreegenskapene. Bilens dempere derimot er meget myke, slik at ujevnheter i veien takles rimelig bra.

Men saken er jo den at bilen innbyr ikke til aktiv kjøring på noen måte, den inviterer deg faktisk til å kjøre pent. Du kan sitte i time etter time bak rattet i denne bilen, uten å bli sliten, og uten å kjede deg. Det skal med andre ord mye til å miste lappen med en bil som denne.

Passe kjapp
Aksellerasjonstid fra 0-100 er ikke oppgitt i noen brosjyrer, på nett, eller noe annet sted. Vi antar at 0-100 km/t går unna på mellom 12 og 15 sekunder. Til en bil på 1980 kg å være, så er ikke dette ille. Forbikjøringer går greit, og bilen reagerer relativt raskt på gasspedalen.

Motoren som sitter i bilen er tross alt en 2,8 liters dieselmotor, som man ikke har klart å skvise ut mer en 150 hester av. Vi hadde kanskje forventet mer effekt av et slikt slagvolum, men det er faktisk en firesylindret motor vi har å gjøre med. Derimot er drivstofforbruket spiselig, 0,85 liter på mila er ikke ille for en så stor bil.

Selv om motoren er av såpass gammeldags kaliber, så er det ikke alt for mye dieselknatring å høre. Kupeen er nokså støysvak under kjøring, dette gjelder også ved høyere hastigheter.

God gammeldags...
Nesten litt komisk er det at bilen har den gode gammeldagse girspaken montert på høyre side, bak rattet. Automatkassen er av firetrinns typen, relativt gammeldags det også, men den girer pent, og fungerer bra nok. Girspaken er jo noe uvandt, men når amerikanere har klart seg med dette i alle år, så kan da vi europeere også klare å kjøre bilen. Hendelen for vinduspusseren er derfor å finne på venstre side, noe som gjør at man i starten fikler litt med girspaken hver gang man trenger å pusse bort litt regndråper. Girspaken skygger for volumbryteren til stereoanlegget, som forøvrig er montert i en midtkonsoll hvor de fleste brytere er ganske utydelig merket.

ESP mangler
Bilen har ingen ESP, noe som medfører at bilen lett spinner på glatt føre. Vi erfarte at enkelte snøbelagte bratte bakker var lite fremkommelige, men med forhjulsdrift og tung bil, så er det jo bare å rygge. Og saken er løst, lett som en lek.

Saken fortsetter under annonsen:

Tekniske data:

Klikk her for å gå tilbake til hovedsaken

Klikk her for modellutvalg og ekstrautstyr

Klikk her for å se store bilder av bilen